Ny tur i veilederrollen

Tirsdag 16. november var det igjen tid for skogstur med fokus på veilederrollen. Denne gangen var værgudene mer på fornøyde med oss, og vi hadde gjort oss noen erfaringer på forrige tur, så forventningene om en vellykket fin tur var helt klart tilstede. Vi skulle være med som veiledere de første tre dagene av skogsturen til første klasse på natur- og opplevelsesbasert reiseliv, så denne gangen hadde vi en vesentlig større gruppe studenter å forholde oss til. En annen forskjell var at vi også var flere veiledere som skulle ha praksistrening samtidig, noe som bød på andre utfordringer. Kort konkludert kan jeg nevne at en tur av denne typen med mange baller i luften, og så mange kokker, fort blir mye søl dersom innhold og ansvar ikke er godt nok planlagt, koordinert og avklart på forhånd. På denne turen skulle min gruppe lære bort kunnskaper om bål til førsteklassestudentene, og med utgangspunkt i dette vil jeg nå skrive litt om det å bygge et undervisningsopplegg.

I samråd med foreleser ble det bestemt at vi skulle kjøre opplegget for halve førsteklasse om gangen, og gjennomføre to ganger. Det gav en gruppe på 11-12 studenter på hver gjennomføring. Gjennomføringen av denne leksjonen ble for vår del ikke som planlagt. Noe av årsaken var litt for dårlig kommunikasjon mellom oss som skulle holde de ulike delene av leksjonen. Litt for dårlig kjennskap til rammene og den overordnede planen kan trolig tilskrives en annen del av årsaken. Læringsmomentet her er at man må skaffe seg bedre oversikt over det store bildet, og forstå hvordan rammene skal fungere i situasjoner hvor du ikke har tatt del i planleggingen fra start.

Når du skal gjennomføre et undervisningsopplegg eller drive veiledning må det gjøres et godt forarbeid, og opplegget må tilpasses situasjonen det skal brukes i. Det er mange faktorer som kan være forskjellig fra gang til gang, og man bør derfor ikke kopiere eget eller andres opplegg fra tidligere situasjoner. Elementer som kan variere er for eksempel vær- og føreforhold, lysforhold, gruppesammensetning og -størrelse, deltakernes forkunnskaper, tid til rådighet og andre omstendigheter (Mytting og Bischoff, 2008).

Mytting og Bischoff (2008) beskriver ulike forhold som må tas hensyn til ved valg av gjennomføringsmetode: Forutsetning hos deltakerne, rammer, mål, innhold, organisering/arbeidsmåter og vurdering. Blant disse kategoriene henger alt sammen med alt, og momenter fra en kategori kan sette begrensninger for en annen. Desto mer gjennomtenkt og gjennomarbeidet dette er desto bedre forutsetninger har man nok for en vellykket gjennomføring, er min erfaring fra denne turen. Vår gruppe jobbet for mye individuelt med den enkelte veileders tema, og for lite med samkjøring og sammenheng mellom de nevnte forholdene.

Min konklusjon fra denne turen, og det viktigste for meg å ta med meg videre, er nok at planlegging og samkjøring med de involverte ikke må undervurderes. For å få en sømløs gjennomføring er det viktig at alle som skal være involvert i gjennomføringen er kjent med, og enige om, hvordan gjennomføringen kommer til å foregå. De nevnte forholdene som Mytting og Bischoff (2008) skriver om, kan være et godt hjelpemiddel for å sikre at opplegget blir godt gjennomtenkt og planlagt. Det vil alltid kunne oppstå ting som forårsaker at et opplegg ikke kan gjennomføres som planlagt, men godt planleggingsarbeid vil gjøre deg bedre i stand til å gjøre tilpasninger underveis.

Plans are nothing. Planning is everything.


Kilder:
Mytting, Ivar & Bischoff, Anette (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.