Høstens første veiledertur!

Den 27. oktober var ventetiden over, og vi la ut på tredagerstur med internasjonale studenter fra studiet Outdoor Education ved HVL. På denne turen skulle vi i makkerpar planlegge og gjennomføre en tur med deltakere fra den internasjonale klassen, og vi skulle fungere som veiledere underveis. Dette er en tur jeg har sett fram til, da vi nå får muligheten til å prøve oss på en annen arena enn tidligere i studiet. Med litt frafall i siste liten endte vi opp med at vi ble to veiledere og bare to OE-studenter på tur, noe som førte til noen endringer i planlagt gjennomføring. Hensikten med turen skulle for studentene fra Outdoor Ed være å få større innblikk i tradisjonelt norsk friluftsliv, og for oss var hensikten å få trening i å planlegge og gjennomføre en tur, og ikke minst praktisere veilederrollen og reflektere over egen prestasjon som veileder. I denne bloggen har jeg tenkt å skrive litt om noen av friluftslivsveilederens oppgaver før, under og etter tur.

"Friluftslivsveilederens oppgave er å samle gruppen omkring de situasjoner, momenter og problemer som vi kan lære noe av, og gjøre disse momentene tydelige." (Tordsson, 2005. Sitert i Horgen, 2010). Det er viktig at veilederen hjelper deltakerne med å oppdage utfordringer og problemer, og på en best mulig måte skape læring gjennom eksempelvis samtale, spørsmålsstilling, tilrettelegging for refleksjon mm. Det er altså situasjonsbestemt læring det er snakk om, noe som stiller krav til at veilederen er tilpasningsdyktig. Et godt utgangspunkt for improvisasjon og situasjonsbestemt læring er i følge Horgen (2010) å ha en god plan. Det bringer meg over til friluftslivsveilederens oppgaver før turen.

Som veileder har man mye arbeid i forkant av en tur, noe vi merket på vår tur med Outdoor Ed. Blant annet må man som veileder gjøre seg kjent med gruppen, noe som for vår del var organisert fra høgskolens side gjennom turplanleggingsmøte. Ut over dette måtte plan og målsetninger legges på forhånd. Vi kjente heller ikke området vi skulle ferdes i ut over kart- og satellittbildeinformasjon. Vi måtte derfor ut i området og rekognosere noen dager før slik at turplanen kunne legges med utgangspunkt i informasjonen fra rekognoseringsturen, og sånn at vi som veiledere kan ha bedre forutsetninger for å gjøre gode vurderinger. Et annet moment er at vi som veiledere måtte lese oss spesifikt opp på de læringsmomentene som var lagt inn i turplanen. Ut over dette avgjør også situasjonen i hvor stor grad deltakerne på turen bør være med i planleggingsprosessen (Horgen, 2010).

Som jeg har vært inne på, skal veilederen bruke situasjoner som oppstår underveis som læringsarenaer.  Her er det mulig å skape de ønskede situasjonene selv, dersom de ikke oppstår tilfeldig. Videre vektlegges situasjonsbestemt læring, og bruk av situasjoner og eksempler. I den forbindelse er det viktig å nevne at dersom situasjonen krever det, må veilederen heller ikke være redd for å ta en lærer- eller instruktørrolle, igangsetter eller initiativtaker, eller om situasjonen er kritisk ta rollen som sterk og klar leder. Et annet aspekt av det å være veileder er det medmenneskelige. Man må følge med at alle i gruppen blir sett og får den plassen de trenger for å oppnå sine egne målsetninger med turen, og passe på at alle blir aktivisert (Horgen, 2010). For vår del så vi at selv om det var bare to deltakere på tur sammen med oss to veiledere, var det tendenser til at en deltaker kom noe i skyggen av den andre, da deres respektive personligheter var ganske ulike hva angikk grad av ekstroversjon. Dette kom noe overraskende på oss, og det viser at man må være oppmerksom på dette uavhengig av gruppestørrelse og hva man forventer seg på forhånd.

Til sist kommer evaluering. Dette kan være i etterkant av en situasjon, eller i etterkant av dagen. Evaluering og oppsummering har i følge Horgen (2010) til hensikt å "skape bevisstgjøring rundt situasjoner med læringspotensial, samt refleksjon rundt hva man kan lære eller har lært av hvordan situasjonen ble taklet". Kveldssamling er en fin arena for å evaluere dagen som har vært. Her kan man lære av hverandres kunnskap og erfaringer, og det er mulighet til å repetere eller svare på spørsmål som har dukket opp i løpet av dagen. Dersom du skal ha en gjennomgang av dagens faglige innhold, bør du på forhånd ha en formening om hvilke hovedmomenter som må komme frem i løpet av samtalen. Disse kveldssamlingene kan være både hyggelige og effektive, men dersom man gjennomfører flere ganger med samme gruppe kan de fort bli kjedelige og stereotype dersom man ikke endrer på strukturen fra gang til gang. Ulike måter å gjøre dette på kan for eksempel være: ordet fritt om dagen som var, ta runden om dagen som var, ordet fritt eller runden om spesifikt tema eller egne erfaringer fra dagen, veilederen oppsummerer dagen selv med faglig belysning av viktige momenter, eller rett og slett droppe oppsummeringen og bare la praten gå dersom det har vært oppsummeringer fortløpende etter dagens aktiviteter eller du av annen grunn ser det uhensiktsmessig med oppsummering (Horgen, 2010). Jeg vil avslutte denne bloggen med et viktig ord som følger i de ulike delene av en friluftslivsveileders oppgaver: situasjonstilpasning.

Kilder:

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget.