Den 27. oktober var
ventetiden over, og vi la ut på tredagerstur med internasjonale studenter fra
studiet Outdoor Education ved HVL. På denne turen skulle vi i makkerpar
planlegge og gjennomføre en tur med deltakere fra den internasjonale klassen,
og vi skulle fungere som veiledere underveis. Dette er en tur jeg har sett fram
til, da vi nå får muligheten til å prøve oss på en annen arena enn tidligere i
studiet. Med litt frafall i siste liten endte vi opp med at vi ble to veiledere
og bare to OE-studenter på tur, noe som førte til noen endringer i planlagt
gjennomføring. Hensikten med turen skulle for studentene fra Outdoor Ed være å
få større innblikk i tradisjonelt norsk friluftsliv, og for oss var hensikten å
få trening i å planlegge og gjennomføre en tur, og ikke minst praktisere
veilederrollen og reflektere over egen prestasjon som veileder. I denne bloggen
har jeg tenkt å skrive litt om noen av friluftslivsveilederens oppgaver før,
under og etter tur.
"Friluftslivsveilederens
oppgave er å samle gruppen omkring de situasjoner, momenter og problemer som vi
kan lære noe av, og gjøre disse momentene tydelige." (Tordsson, 2005.
Sitert i Horgen, 2010). Det er viktig at veilederen hjelper deltakerne med å
oppdage utfordringer og problemer, og på en best mulig måte skape læring
gjennom eksempelvis samtale, spørsmålsstilling, tilrettelegging for refleksjon
mm. Det er altså situasjonsbestemt læring det er snakk om, noe som stiller krav
til at veilederen er tilpasningsdyktig. Et godt utgangspunkt for improvisasjon
og situasjonsbestemt læring er i følge Horgen (2010) å ha en god plan. Det
bringer meg over til friluftslivsveilederens oppgaver før turen.
Som veileder har man
mye arbeid i forkant av en tur, noe vi merket på vår tur med Outdoor Ed. Blant
annet må man som veileder gjøre seg kjent med gruppen, noe som for vår del var
organisert fra høgskolens side gjennom turplanleggingsmøte. Ut over dette måtte
plan og målsetninger legges på forhånd. Vi kjente heller ikke området vi skulle
ferdes i ut over kart- og satellittbildeinformasjon. Vi måtte derfor ut i
området og rekognosere noen dager før slik at turplanen kunne legges med
utgangspunkt i informasjonen fra rekognoseringsturen, og sånn at vi som
veiledere kan ha bedre forutsetninger for å gjøre gode vurderinger. Et annet
moment er at vi som veiledere måtte lese oss spesifikt opp på de
læringsmomentene som var lagt inn i turplanen. Ut over dette avgjør også
situasjonen i hvor stor grad deltakerne på turen bør være med i
planleggingsprosessen (Horgen, 2010).
Som jeg har vært
inne på, skal veilederen bruke situasjoner som oppstår underveis som
læringsarenaer. Her er det mulig å skape
de ønskede situasjonene selv, dersom de ikke oppstår tilfeldig. Videre
vektlegges situasjonsbestemt læring, og bruk av situasjoner og eksempler. I den
forbindelse er det viktig å nevne at dersom situasjonen krever det, må
veilederen heller ikke være redd for å ta en lærer- eller instruktørrolle,
igangsetter eller initiativtaker, eller om situasjonen er kritisk ta rollen som
sterk og klar leder. Et annet aspekt av det å være veileder er det
medmenneskelige. Man må følge med at alle i gruppen blir sett og får den
plassen de trenger for å oppnå sine egne målsetninger med turen, og passe på at
alle blir aktivisert (Horgen, 2010). For vår del så vi at selv om det var bare
to deltakere på tur sammen med oss to veiledere, var det tendenser til at en
deltaker kom noe i skyggen av den andre, da deres respektive personligheter var
ganske ulike hva angikk grad av ekstroversjon. Dette kom noe overraskende på
oss, og det viser at man må være oppmerksom på dette uavhengig av
gruppestørrelse og hva man forventer seg på forhånd.
Til sist kommer
evaluering. Dette kan være i etterkant av en situasjon, eller i etterkant av
dagen. Evaluering og oppsummering har i følge Horgen (2010) til hensikt å
"skape bevisstgjøring rundt situasjoner med læringspotensial, samt
refleksjon rundt hva man kan lære eller har lært av hvordan situasjonen ble
taklet". Kveldssamling er en fin arena for å evaluere dagen som har vært.
Her kan man lære av hverandres kunnskap og erfaringer, og det er mulighet til å
repetere eller svare på spørsmål som har dukket opp i løpet av dagen. Dersom du
skal ha en gjennomgang av dagens faglige innhold, bør du på forhånd ha en
formening om hvilke hovedmomenter som må komme frem i løpet av samtalen. Disse
kveldssamlingene kan være både hyggelige og effektive, men dersom man
gjennomfører flere ganger med samme gruppe kan de fort bli kjedelige og
stereotype dersom man ikke endrer på strukturen fra gang til gang. Ulike måter
å gjøre dette på kan for eksempel være: ordet fritt om dagen som var, ta runden
om dagen som var, ordet fritt eller runden om spesifikt tema eller egne
erfaringer fra dagen, veilederen oppsummerer dagen selv med faglig belysning av
viktige momenter, eller rett og slett droppe oppsummeringen og bare la praten
gå dersom det har vært oppsummeringer fortløpende etter dagens aktiviteter
eller du av annen grunn ser det uhensiktsmessig med oppsummering (Horgen,
2010). Jeg vil avslutte denne bloggen med et viktig ord som følger i de ulike
delene av en friluftslivsveileders oppgaver: situasjonstilpasning.
Kilder:
Horgen, A. (2010).
Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar