Torsdag 13.
september var det duket for høstens første overnattingstur i regi av studiet.
Vi var på ute i to dager med en overnatting i telt, og turen bestod i
gjennomføring av grunnkurs i padling. Med utgangspunkt i Luster Turlag sitt
naust i Vedvik padlet vi ut til DNT sin dagsturhytte på Ytre Eikjo, hvor vi
overnattet i telt. Kurset, som ble holdt av Sigrid Henjum, var særdeles
lærerikt, og gav stor progresjon på kort tid. Jeg hadde en svært god opplevelse
med dette kurset, og jeg tror det har mye med Sigrid sin utpregede dyktighet
som veileder. I denne bloggen skal jeg skrive litt om hva en veileder egentlig
er, og hva som kreves av en friluftsveileder.
Først vil jeg nevne
litt om hva veiledning er. I følge Magnussen og Vold (2018) er veiledning én
pedagogisk metode. De hevder videre at pedagogikken skiller mellom to
hovedtradisjoner innen veiledning: håndverksmodellen
(demonstrasjon, prøving og korreksjon)
og handlings- og refleksjonsmodellen. Håndverksmodellen er mest
anvendelig i situasjoner hvor det skal gå raskest mulig mens handling- og
refleksjonsmodellen er mer egnet når man har noe bedre tid, siden det krever
refleksjon over hva man har gjort. Dette gjør også at modellene utfyller hverandre
godt. Som veileder vil situasjonene man kommer opp i være ulike fra gang til
gang. Du må derfor i stor grad forholde deg til situasjonen og læringsarbeidet
i seg selv, altså en situasjonsbestemt tilnærming, og i mindre grad forholde
deg til en nøye uttenkt plan eller kalkyle (Magnussen og Vold, 2018).
Læring kan defineres
som: endret tenkning, følelse og/eller atferd. Forskning på kognitiv læring
viser at aktiv bruk av kunnskapen som skal tilegnes styrker både gjenkalling av
det som er lært, og bruken av kunnskapen. Læringsmål på et kurs, eller mål med
en tur med veileder er som regel forbundet med økt kunnskap og eller
kompetanse. Man ønsker gjerne å oppnå at den enkelte sitter igjen med
erfaringer og kjennskap som gjør de i stand til å løse utfordringer eller gjøre
gode vurderinger når de ferdes på egenhånd i ettertid. Derfor er aktivisering
av deltakeren viktig, og det som huskes av den enkelte er hva han eller hun gjør, og ikke hva veilederen sier (Magnussen og Vold, 2018).
Magnussen og Vold
(2018) nevner videre en del punkter som man som veileder må være bevisst på:
- Du er en leder
- Du skal legge til rette for andres læring (finne gode øvingsområder og øvelser)
- Du skal aktivt forholde deg til risikovurdering og mulige ulykker
- Du må bidra til at gruppen fungerer godt
- Du må av og til forholde deg til noen som får panikk, eller andre som må trøstes etterpå
- Du er et forbilde.
Ut ifra dette kan
jeg trekke mange linjer til vårt grunnkurs i padling, og jeg ser at Sigrid sin
prestasjon i veilederrollen på kurset i stor grad var "etter boka",
og det kan være med å forklare den gode progresjonen som de fleste på kurset hadde.
Magnussen og Vold (2018) skriver forøvrig at rollene veileder, guide eller
instruktør ikke har noe med veiledning å gjøre, men det er dine holdninger til
dem du møter som avgjør om du driver veiledning. "En veileder forholder
seg til deltakeren som et du og ikke som et "det"" (Buber, 1992.
sitert i Magnussen og Vild, 2018).
Kilder:
Magnussen, L.I.
& Vold, T. (2018). Friluftsliv og guiding i natur; teori og praksis. Oslo:
Universitetsforlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar