Introtur friluftsliv

Valg av leirplass

Tirsdag 29.  august la vi i det første kullet på det nye studiet Natur- og opplevelsesbasert reiseliv ved Høgskolen på Vestlandet ut på introduksjonstur fra Hafslovannet til Sogndal. Det ble en god tur med fokus på generelt friluftsliv, kanopadling og grunnleggende basisferdigheter. Det er kanskje lett å tenke at man før en tur må ha litt kunnskap om førstehjelp, bruk av kart og kompass, og kunnskap om eventuelle spesielle aktiviteter turen skal inneholde. Det er også kanskje lett å glemme viktigheten av å velge riktig leirplass, og at det faktisk er en del hensyn som må tas i forbindelse med dette. Derfor skal jeg skrive litt om valg av leirplass i dette innlegget.

Først og fremst er det viktig å vite litt om restriksjoner som begrenser mulighetene våre i valg av leirplass. I Norge har vi allemannsretten, og Friluftsloven som ble vedtatt 28. juni 1987 med virkning fra 1. juli samme år. Friluftsloven gir oss lovbestemt rett til fri ferdsel i utmark (lovdata.no). Samtidig finnes det en del særskilte regler man må forholde seg til, og hensyn som må tas i forbindelse med ferdsel i utmark og etablering av leirplass. Eksempelvis må vi vite om vi oppholder oss i et naturreservat, om vann i området er drikkevannskilder, og om det er spesielle økologiske hensyn som må tas. Er vi i utmark, som friluftsloven omfatter, eller er vi på innmark? Er vi mer enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte? Så lenge slike hensyn er ivaretatt kan vi starte seleksjon av leirplass ut fra egne preferanser og de ulike alternativenes egnethet som leirplass (Mytting & Bichoff, 2008).

Når vi skal slå leir har vi også behov for tilgang til drikkevann. Derfor er det hensiktsmessig å finne et sted i nærheten ev en bekk eller elv med god gjennomstrømning, og  uten tilsig fra mulige forurensningskilder. Husk også at grønt vann fra breelver bør unngås, da dette inneholder mye silt og leire fra breen (Halsene, 2008).  Vinden må vi også tenke på når vi velger ut leirstedet. Det er en fordel å sette opp telt og leirsted i le for vinden. Vurder vindstyrke og vindretning, sett opp teltet på langs med vindretning, og la teltåpningen være på lesiden om mulig. Husk også at det kan oppstå en trakteffekt i trange daler, pass, dalmunninger og tilsvarende, og at vindstyrken her kan dobles på grunn av endringene i terrengformasjonene og sammenpressing av vinden. Ta høyde for økt vindstyrke, og barduner godt. Velg derfor et sted hvor det er mulig å få ned teltpluggene! Teltplassen vår ved Turrli ser du bilde av under. Her er teltene plassert på et relativt åpent område, men på lesiden av et høydedrag bak fotografen. Teltene er satt opp på langs med vindretning, og det er bardunert godt i tilfelle vinden skulle øke utover natta (Mytting & Bichoff, 2008).

Foto: Daniel Green                                         

Videre er det viktig å se på grunnforholdene, og vær forberedt på at det kan komme regn. Forsøk å finne godt drenerte områder, og unngå steder hvor det kan dannes bekker eller dammer dersom det blir mye regn. Det er ikke god stemning med gjennomvåt sovepose, eller at tingene dine flyter ut av teltet i en liten elv... Små forhøyninger i terrenget er ofte gode alternativer. På bildet over kan du også se at teltene er plassert på tørre forhøyninger i det ellers våte myrområdet. På vinterstid er det viktigste å ikke dra med seg snø som smelter inne i teltet . En liten snøbørste kan derfor være smart å ha med seg for å børste av seg snø før en går inn i teltet (Mytting & Bichoff, 2008).

En annen viktig faktor, sommer som vinter, er temperatur og solforhold. Her er det kanskje i noe større grad personlige preferanser ute å gå. Det er vel å anta at ingen er veldig glad i å få teltet oversvømt, eller at det blåser bort i løpet av natta. Men ønsker du morgensol eller kveldssol?  Lite er så fint som å nyte en kveld i fjellet med et lite bål, kaffe og solnedgangen. Men om det er veldig kaldt om morgenen kan det være utrolig godt å få litt solvarme når du står opp. I høye temperaturer midtsommers kan det derimot være godt å slippe at sola starter å koke teltet allerede i 4-tiden på natta. Dette er personlige preferanser, med det er greit å huske på når man skal vurdere leirplass. Husk også at det ofte er kaldere i søkk eller ved vann i lavtliggende terreng. Kald luft er tyngre enn varm luft, og vil synke ned i forsenkninger i terrenget. I tillegg vil det være høyere luftfuktighet i fuktige områder, og dette vil bidra til at vi fryser lettere. Et annet argument for å unngå fuktige områder kan være insektsproblematikken. Insekter trives godt der det er fuktig, og der det er mye vierkratt og småbjørk. Nok et moment å ta med i vurderingen når du skal velge leirplass (Mytting & Bichoff, 2008).

Om du ikke har vært så mye på tur og ikke kjenner til de ulike problemstillingene som er nevnt her fra før, kan dette kanskje virke overveldende og omfattende. Ta det med ro. De fleste som har vært en del på telttur før vil nok i stor grad kunne støtte en påstand om at dette raskt blir en vanesak, og at det vil gå på automatikk etter få turer. Kanskje brenner man seg en gang og ender opp med en elv gjennom teltet, men da husker du å ta det med i vurderingen neste gang du skal velge leirplass. Det er også svært sjelden at man finner den perfekte teltplassen, og man må som regel lempe på noen krav. Her må man vurdere i hvert enkelt tilfelle, og veie det ene opp mot det andre.

Som regel må man lempe på noen krav. Her er de fleste kriterier innfridd, men en del vierkratt, småbjørk, og kort avstand til en foss og et lite vann var nok medvirkende til at det var en god del mygg og knott.
Foto: eget bilde

Kilder:

Halsene, Sindre. (2008). Breboka. Oslo: DNT fjellsport

Lovdata. Lov om friluftslivet (friluftsloven). Hentet 20. september 2017, fra lovdata.no
               https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16

Mytting, Ivar & Bischoff, Anette (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS