Snøhuletur med snø- og skredfokus!

Vinterens andre og siste overnattingstur i skolesammenheng gikk fra Rindabotn mandag 12. februar til onsdag 14. februar. Læringsmomentene var i hovedsak orientering vinterstid med skredfarevurdering, snøkjennskap og snøhule. Det ble en knallfin tur, med overnatting i både flatmarksgrop og kantgrop. Å sove i en eller annen form for snøhule anbefales på det sterkeste!

#studiepoeng.
Eget bilde.

I dette blogginnlegget har jeg tenkt å skrive litt om skredfarevurdering, nærmere bestemt bratthetsvurdering. Det er et sentralt tema for alle som ferdes i vinterfjellet. Noen vil kanskje si at det ikke er et sentralt tema om man bare ferdes i terreng under 30° fordi dette ikke anses som skredterreng. Jeg vil likevel si at det er sentralt siden det å holde seg unna terreng brattere enn 30°, inkludert å holde seg unna utløpssoner, i seg selv krever en viss innsikt. Horgen (2010) hevder at også i skogsterreng med skråninger brattere enn 30° og glissen skog med mer enn 10 meter mellom trærne kan det utløses skred.

Jeg skal nå forklare to metoder for måling av bratthet. En for måling av terrenget der du står, og en for måling av bratthet på en skråning som du ser fra siden. I tillegg vil jeg nevne en av metodene som kan benyttes for å vurdere om du er langt nok unna en fjellside til å unngå en eventuell utløpssone.

Den første metoden jeg skal forklare benyttes for å måle bratthet der du står. Det eneste utstyret du trenger for å måle er skistavene dine. Først lager du et avtrykk i snøen med den ene staven, med håndtaket pekende nedover. Deretter løfter du håndtaket opp mens piggen på staven fortsatt står i snøen. Hold den andre staven slik at den henger fritt, mens håndtakene på begge stavene møtes. Senk så stavene til piggen på stav nummer to berører snøen (hold piggen på den første staven i snøen hele tiden!).Stedet der piggen på stav nummer to berører snøen angir hvor bratt det er. Dersom piggen akkurat møter enden av avtrykket etter håndtaket, er det 30° bratt. For hver 10cm avvik fra dette punktet øker/minker brattheten med 3° og jo lengre ned piggen setter merke, jo brattere er det. Dersom piggen setter merke på oversiden av avtrykket etter håndtaket, er det under 30° bratt (Landrø, 2008). Se illustrasjonsbilde under.

Måling av bratthet med stav.
 http://www.varsom.no/snoskredskolen/ferdsel-i-skredterreng/male-bratthet/

En måte å finne brattheten på en skråning som du ser i profil, er å bruke et kompass med klinometer. Et klinometer er en hellingsmåler, og de fleste speilkompass har det. Klinometeret gjør det enkelt for oss å lese av brattheten, og det eneste vi trenger å gjøre er å holde kompasset slik at kompasset ligger parallelt med skråningen vi ønsker å måle. Da vil den lille skiva med en pil på inne i kompasshuset flytte seg slik at pila peker på hvor bratt skråningen er. Det er viktig at du på forhånd vrir kompasshuset slik at det er innstilt på en marsjretning på 270° Vest, eller 90° Øst. Da vil skalaen for bratthetsmåling ligge slik at den viser 0° når kompasset står vannrett (Norges vassdrags- og energidirektorat, 2018).

Kompass med klinometer. Pila (i dette tilfellet svart) viser hellingen på kompasset.
https://www.tursiden.net/2015/02/utstyrstips-speilkompass-med-klinometer/

Her brukes klinometeret for å måle brattheten i skråningen i bakgrunnen.
http://www.varsom.no/snoskredskolen/ferdsel-i-skredterreng/male-bratthet/

Dersom vi ønsker å måle gjennomsnittlig bratthet fra der vi står og mot en topp eller gjerne mot det øverste løsneområdet for snøskred, kan vi også bruke klinometeret på kompasset (vi kan også sikte nedover i terrenget, dersom vi vil måle brattheten i et heng under oss). Innstillingen på kompasshuset må fortsatt være det samme. Vi bruker nå kanten på kompasset som siktelinje. Pass på at du ser hele kanten på kompasset, og at den sikter rett på det punktet du ønsker å måle bratthet fra. Nå vil pila på klinometeret peke på skalaen, og vise hvor bratt det er. Om du har speil på kompasset ditt er det lurt å vri det slik at du kan lese av brattheten mens du holder kompasset. Alternativt kan du be en venn lese av mens du sikter (Norges vassdrags- og energidirektorat, 2018)

Denne metoden kan også benyttes for å finne ut om vi er trygge for en eventuell utløpssone. 1:3-normen (eller 20°-normen) er en norm som bygger på at sikkert område er tre ganger høyden på siden. Dersom en fjellside er 100 meter høy, og vi befinner oss 300 meter unna, vil siktevinkelen være 20° (18,4° er det nøyaktige tallet, men 20° er vinkelen som for enkelhets skyld benyttes). Det vil si, at dersom du sikter med kompasset og klinometeret viser under 20° fra det potensielle løsneområdet, skal du i teorien være trygg (Horgen, 2010). 

"Er fjellsiden 100 meter høy, og øverste mulige løsneområde befinner seg på toppen, er man trygg 300 meter horisontalt ut fra toppen." (Horgen, 2010. S. 80).

Her brukes klinometeret på kompasset for å måle snitthelling fra vårt punkt til toppen av løsneområdet i en fjellside. Du ser at speilet på kompasset er vinklet, slik at brukeren selv kan lese av brattheten.
Eget bilde.

Til slutt vil jeg komme med en anbefaling dersom du skal på tur i vinterfjellet. Bruk Norges vassdrags- og energidirektorats internettside varsom.no for å finne skredvarsel! Der finnes det mye informasjon, og en gratis snøskredskole hvor du kan få større innsikt i temaet. I tillegg tilbyr ngi.no bratthetskart, som med enkle fargekoder viser hvor bratt det er. Tilsvarende bratthetskart er også tilgjengelig på varsom sin regobs-app, som i tillegg viser deg din posisjon på kartet! Regobs-appen gir deg også mulighet til å både lese andre rapporter om snøen i området, og å rapportere selv. Vi er rett og slett heldige her i landet hvor vi har alle disse fantastiske hjelpemidlene tilgjengelige, helt uten å betale for det. Da må vi jaggu ta oss tid til å bruke det også, sånn at vi har best mulige forutsetninger for trygg ferdsel! God tur!

Kilder:

Horgen, André. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.

Landrø, Markus. (2008). Skredfare. Oslo: Fri Flyt AS.

Norges vassdrags- og energidirektorat. (2018) Hentet 15.03.2018 fra URL:  http://www.varsom.no/snoskredskolen/ferdsel-i-skredterreng/male-bratthet/