Vinterens andre og
siste overnattingstur i skolesammenheng gikk fra Rindabotn mandag 12. februar
til onsdag 14. februar. Læringsmomentene var i hovedsak orientering vinterstid
med skredfarevurdering, snøkjennskap og snøhule. Det ble en knallfin tur, med overnatting
i både flatmarksgrop og kantgrop. Å sove i en eller annen form for snøhule
anbefales på det sterkeste!
#studiepoeng. Eget bilde. |
I dette
blogginnlegget har jeg tenkt å skrive litt om skredfarevurdering, nærmere
bestemt bratthetsvurdering. Det er et sentralt tema for alle som ferdes i
vinterfjellet. Noen vil kanskje si at det ikke er et sentralt tema om man bare
ferdes i terreng under 30° fordi dette ikke anses som skredterreng. Jeg
vil likevel si at det er sentralt siden det å holde seg unna terreng brattere
enn 30°, inkludert å holde seg unna utløpssoner, i seg selv krever en
viss innsikt. Horgen (2010) hevder at også i skogsterreng med skråninger
brattere enn 30° og glissen skog med mer enn 10 meter mellom trærne kan
det utløses skred.
Jeg skal nå forklare
to metoder for måling av bratthet. En for måling av terrenget der du står, og
en for måling av bratthet på en skråning som du ser fra siden. I tillegg vil
jeg nevne en av metodene som kan benyttes for å vurdere om du er langt nok unna
en fjellside til å unngå en eventuell utløpssone.
Den første metoden
jeg skal forklare benyttes for å måle bratthet der du står. Det eneste utstyret
du trenger for å måle er skistavene dine. Først lager du et avtrykk i snøen med
den ene staven, med håndtaket pekende nedover. Deretter løfter du håndtaket opp
mens piggen på staven fortsatt står i snøen. Hold den andre staven slik at den
henger fritt, mens håndtakene på begge stavene møtes. Senk så stavene til
piggen på stav nummer to berører snøen (hold piggen på den første staven i
snøen hele tiden!).Stedet der piggen på stav nummer to berører snøen angir hvor
bratt det er. Dersom piggen akkurat møter enden av avtrykket etter håndtaket,
er det 30° bratt. For hver 10cm avvik fra dette punktet øker/minker
brattheten med 3° og jo lengre ned piggen setter merke, jo brattere er
det. Dersom piggen setter merke på oversiden av avtrykket etter håndtaket, er
det under 30° bratt (Landrø, 2008). Se illustrasjonsbilde under.
![]() |
Måling av bratthet med stav. http://www.varsom.no/snoskredskolen/ferdsel-i-skredterreng/male-bratthet/ |
En måte å finne
brattheten på en skråning som du ser i profil, er å bruke et kompass med
klinometer. Et klinometer er en hellingsmåler, og de fleste speilkompass har
det. Klinometeret gjør det enkelt for oss å lese av brattheten, og det eneste
vi trenger å gjøre er å holde kompasset slik at kompasset ligger parallelt med
skråningen vi ønsker å måle. Da vil den lille skiva med en pil på inne i
kompasshuset flytte seg slik at pila peker på hvor bratt skråningen er. Det er
viktig at du på forhånd vrir kompasshuset slik at det er innstilt på en
marsjretning på 270° Vest, eller 90° Øst. Da vil skalaen for
bratthetsmåling ligge slik at den viser 0° når kompasset står vannrett
(Norges vassdrags- og energidirektorat, 2018).
![]() |
Kompass med klinometer. Pila (i dette tilfellet svart) viser hellingen på kompasset. https://www.tursiden.net/2015/02/utstyrstips-speilkompass-med-klinometer/ |
![]() |
Her brukes klinometeret for å måle brattheten i skråningen i bakgrunnen. http://www.varsom.no/snoskredskolen/ferdsel-i-skredterreng/male-bratthet/ |
Dersom vi ønsker å
måle gjennomsnittlig bratthet fra der vi står og mot en topp eller gjerne mot
det øverste løsneområdet for snøskred, kan vi også bruke klinometeret på
kompasset (vi kan også sikte nedover i terrenget, dersom vi vil måle brattheten
i et heng under oss). Innstillingen på kompasshuset må fortsatt være det samme.
Vi bruker nå kanten på kompasset som siktelinje. Pass på at du ser hele kanten
på kompasset, og at den sikter rett på det punktet du ønsker å måle bratthet
fra. Nå vil pila på klinometeret peke på skalaen, og vise hvor bratt det er. Om
du har speil på kompasset ditt er det lurt å vri det slik at du kan lese av
brattheten mens du holder kompasset. Alternativt kan du be en venn lese av mens
du sikter (Norges vassdrags- og energidirektorat, 2018)
Denne metoden kan
også benyttes for å finne ut om vi er trygge for en eventuell utløpssone.
1:3-normen (eller 20°-normen) er en norm som bygger på at sikkert område
er tre ganger høyden på siden. Dersom en fjellside er 100 meter høy, og vi
befinner oss 300 meter unna, vil siktevinkelen være 20° (18,4° er det
nøyaktige tallet, men 20° er vinkelen som for enkelhets skyld benyttes).
Det vil si, at dersom du sikter med kompasset og klinometeret viser under
20° fra det potensielle løsneområdet, skal du i teorien være trygg (Horgen, 2010).
"Er fjellsiden
100 meter høy, og øverste mulige løsneområde befinner seg på toppen, er man
trygg 300 meter horisontalt ut fra toppen." (Horgen, 2010. S. 80).
Til slutt vil jeg
komme med en anbefaling dersom du skal på tur i vinterfjellet. Bruk Norges vassdrags- og energidirektorats internettside varsom.no for å finne skredvarsel! Der finnes det mye informasjon, og en gratis
snøskredskole hvor du kan få større innsikt i temaet. I tillegg tilbyr ngi.no
bratthetskart, som med enkle fargekoder viser hvor bratt det er. Tilsvarende
bratthetskart er også tilgjengelig på varsom sin regobs-app, som i tillegg
viser deg din posisjon på kartet! Regobs-appen gir deg også mulighet til å både
lese andre rapporter om snøen i området, og å rapportere selv. Vi er rett og
slett heldige her i landet hvor vi har alle disse fantastiske hjelpemidlene
tilgjengelige, helt uten å betale for det. Da må vi jaggu ta oss tid til å
bruke det også, sånn at vi har best mulige forutsetninger for trygg ferdsel!
God tur!
Kilder:
Horgen, André.
(2010). Friluftslivsveiledning vinterstid.
Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.
Landrø, Markus.
(2008). Skredfare. Oslo: Fri Flyt AS.
Norges vassdrags- og energidirektorat. (2018)
Hentet 15.03.2018 fra URL: http://www.varsom.no/snoskredskolen/ferdsel-i-skredterreng/male-bratthet/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar