Foto: eget bilde |
Tirsdag 17. oktober
var det duket for skogstur, høstens siste tur i faget Friluftsliv og
Naturguiding 1. Finaleturen gikk fra Fosshaugane, langs nordsiden av
Barsnesfjorden, og til første leir noen hundre meter forbi Helgasete. Etter et
par netter gikk turen via Leinefjell, Nystølskaret og Middagsholten. Etter et
par netter til langs ruta gikk returen fra Hesteggi til Sogndal via Kjørnes.
Med et par unntak på marsjruta gikk turen i sin helhet under tregrensa, og vi
levde det gode turliv i skogen med bål, gapahuk, god mat, og god stemning.
Blant våre mål for turen var bålfyring, og tilberedelse av mat i sjusteinsovn
og kokegrop. Dette vil derfor også være fokuset i dette
blogginnlegget. Vi gjorde oss noen erfaringer med dette som jeg skal komme
tilbake til.
Aller først vil jeg
si noe om mat på bål. Det krever mindre forarbeid, og er vel noe mere utbredt
enn sjusteinsovn og kokegrop. Å grille pølser på bål er noe de fleste har
prøvd. Selv har jeg grillet mange pølser på bål, og er en av de som holder
pølsa inne i flammene for at den skal bli fortest mulig ferdig, og ender opp
med en pølse som er svart utenpå og kald inni. Men hvordan lager man egentlig
best mat på et bål?
Flammene på bålet
gir både varme og lys. I tillegg er et bål med flammer fint å koke på ved bruk
av en kjeler og gryter. Om du skal bake, steke eller grille derimot, er et bål
med glør å foretrekke. På et bål med glør unngår du at maten blir svidd og sotete.
En mulighet er å lage nøkkelhullsild.
Det er et bål som har fått navn etter sin form, og man har en side med flammer
og en side hvor man raker ut glør fra ilden. Da har du et bål som er egnet til
både koking i kjeler på den ene siden, og en glohaug som er egnet til å steke, bake eller
grille på den andre siden. På glørne kan du gjerne bruke en grillpinne, lage en
rist, pakke maten inn i aluminiumsfolie eller noen lag med grønne blader, eller
på andre måter holde maten unna direkte kontakt med glørne (Mytting og Bischof, 2008).
Hvis du skal steke rundstykker, brød, pizza, eller andre ting som i en ovn, gir
sjusteinsovnen best resultat. Sjusteinsovnen har navnet etter måten den er
bygget på (Mytting og Bischof, 2008). Erfaringsmessig er det slettes ikke
alltid at man finner de perfekte steinene til å bygge av. Derfor blir ovnen
ofte bestående av flere steiner, men det er fortsatt en sjusteinsovn.
Hovedsaken er at bakerommet blir tett. De sju steinene som har navngitt ovnen
er en bakvegg som dekker hele ovnens bakside, to vegger til det underste
rommet, en bakehelle, to vegger til bakerommet, og en toppstein til bakerommet.
Det vi erfarte på vår tur, var at bakeplata ble for tykk. Det tok derfor veldig
lang tid før den ble varm nok, men det var til gjengjeld mindre fare for at den
skulle sprekke, og vi kunne fyre ganske hardt under den. I følge Mytting og
Bischof (2008) bør bakehella være 3-4 cm tykk. En åttende stein kan gjerne
utgjøre ovnsdøren på bakerommet for å øke effekten (Mytting og Bischof, 2008).
Når du fyrer i det underste rommet er det viktig å ikke fyre for intens, da
dette også øker faren for at bakehella sprekker. La bålet varme opp ovnen, og
la det brenne også mens du steiker i ovnen. Strø litt mel på bakehella, eller
sett den inn med fett, så er det mindre sjanse
for at maten brenner seg (Mytting og Bischof, 2008).
![]() |
Sjusteinsovn, illustrasjon: |
Om du vil koke mat
på tur, kan du bruke en kokegrop. Kokegropen er en ovnsform som kan brukes til
for eksempel poteter, kjøtt og fisk. Du starter med å grave et hull i bakken
som er passe stort for det du skal ha nede i gropen. Finn ganske flate steiner til
å kle både bunn og vegger med, så lager du bål nede i gropen. Når bålet er
brent ut og steinene er gode og varme tar du bort glørne fra gropa. Tilbered
maten på forhånd, og pakk den inn i blader eller folie. Legg den innpakkede
maten i gropa, og dekk til med et lag jord eller torv, eller en varm steinhelle
som lokk. Avhengig av størrelsen på det du skal koke, og temperaturen i gropa,
kan koketiden variere fra 20 minutter til halvannen time (Mytting og Bischof,
2008). I vår kokegrop på turen varmet vi i tillegg noen steiner med
knyttnevestørrelse i leirbålet ved siden av. Disse la vi ned i gropen inne
mellom aluminiumspakkene med mat for å øke effekten. Om du gjør det på denne
måten, pass på at steinene ikke har skarpe kanter, da det lett tar hull på
aluminiumsfolien.
Kokegrop, Illustrasjon: (Mytting og Bischof, 2008) |
Med
rykende ferske erfaringer fra kokegrop og sjusteinsovn vil jeg oppfordre alle
turinteresserte som er glad i god mat til å prøve ut dette. Selv har jeg ikke
prøvd det før nå, men når jeg tenker tilbake på de fabelaktige rundstykkene og
pizzaen fra sjusteinsovnen, og det saftigste lammelåret jeg noensinne har spist
kan jeg med vann i munnen og stor sikkerhet si at det ikke blir siste gang!
Dette anbefales! Og.. Det er slett ikke så vanskelig å få det til om man først
går i gang. Jeg klarte det, da kan du også klare det. God tur!
Kilder:
Mytting, Ivar & Bischoff, Anette (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar