Sider

søndag 22. oktober 2017

Det gode turliv på skogstur!

Foto: eget bilde

Tirsdag 17. oktober var det duket for skogstur, høstens siste tur i faget Friluftsliv og Naturguiding 1. Finaleturen gikk fra Fosshaugane, langs nordsiden av Barsnesfjorden, og til første leir noen hundre meter forbi Helgasete. Etter et par netter gikk turen via Leinefjell, Nystølskaret og Middagsholten. Etter et par netter til langs ruta gikk returen fra Hesteggi til Sogndal via Kjørnes. Med et par unntak på marsjruta gikk turen i sin helhet under tregrensa, og vi levde det gode turliv i skogen med bål, gapahuk, god mat, og god stemning. Blant våre mål for turen var bålfyring, og tilberedelse av mat i sjusteinsovn og kokegrop. Dette vil derfor også være fokuset i dette blogginnlegget. Vi gjorde oss noen erfaringer med dette som jeg skal komme tilbake til.

Aller først vil jeg si noe om mat på bål. Det krever mindre forarbeid, og er vel noe mere utbredt enn sjusteinsovn og kokegrop. Å grille pølser på bål er noe de fleste har prøvd. Selv har jeg grillet mange pølser på bål, og er en av de som holder pølsa inne i flammene for at den skal bli fortest mulig ferdig, og ender opp med en pølse som er svart utenpå og kald inni. Men hvordan lager man egentlig best mat på et bål?

Flammene på bålet gir både varme og lys. I tillegg er et bål med flammer fint å koke på ved bruk av en kjeler og gryter. Om du skal bake, steke eller grille derimot, er et bål med glør å foretrekke. På et bål med glør unngår du at maten blir svidd og sotete. En mulighet er å lage nøkkelhullsild. Det er et bål som har fått navn etter sin form, og man har en side med flammer og en side hvor man raker ut glør fra ilden. Da har du et bål som er egnet til både koking i kjeler på den ene siden, og en glohaug som er egnet til å steke, bake eller grille på den andre siden. På glørne kan du gjerne bruke en grillpinne, lage en rist, pakke maten inn i aluminiumsfolie eller noen lag med grønne blader, eller på andre måter holde maten unna direkte kontakt med glørne (Mytting og Bischof, 2008).

Hvis du skal steke rundstykker, brød, pizza, eller andre ting som i en ovn, gir sjusteinsovnen best resultat. Sjusteinsovnen har navnet etter måten den er bygget på (Mytting og Bischof, 2008). Erfaringsmessig er det slettes ikke alltid at man finner de perfekte steinene til å bygge av. Derfor blir ovnen ofte bestående av flere steiner, men det er fortsatt en sjusteinsovn. Hovedsaken er at bakerommet blir tett. De sju steinene som har navngitt ovnen er en bakvegg som dekker hele ovnens bakside, to vegger til det underste rommet, en bakehelle, to vegger til bakerommet, og en toppstein til bakerommet. Det vi erfarte på vår tur, var at bakeplata ble for tykk. Det tok derfor veldig lang tid før den ble varm nok, men det var til gjengjeld mindre fare for at den skulle sprekke, og vi kunne fyre ganske hardt under den. I følge Mytting og Bischof (2008) bør bakehella være 3-4 cm tykk. En åttende stein kan gjerne utgjøre ovnsdøren på bakerommet for å øke effekten (Mytting og Bischof, 2008). Når du fyrer i det underste rommet er det viktig å ikke fyre for intens, da dette også øker faren for at bakehella sprekker. La bålet varme opp ovnen, og la det brenne også mens du steiker i ovnen. Strø litt mel på bakehella, eller sett den inn med fett, så er det mindre sjanse  for at maten brenner seg (Mytting og Bischof, 2008). 


Sjusteinsovn, illustrasjon:



Om du vil koke mat på tur, kan du bruke en kokegrop. Kokegropen er en ovnsform som kan brukes til for eksempel poteter, kjøtt og fisk. Du starter med å grave et hull i bakken som er passe stort for det du skal ha nede i gropen. Finn ganske flate steiner til å kle både bunn og vegger med, så lager du bål nede i gropen. Når bålet er brent ut og steinene er gode og varme tar du bort glørne fra gropa. Tilbered maten på forhånd, og pakk den inn i blader eller folie. Legg den innpakkede maten i gropa, og dekk til med et lag jord eller torv, eller en varm steinhelle som lokk. Avhengig av størrelsen på det du skal koke, og temperaturen i gropa, kan koketiden variere fra 20 minutter til halvannen time (Mytting og Bischof, 2008). I vår kokegrop på turen varmet vi i tillegg noen steiner med knyttnevestørrelse i leirbålet ved siden av. Disse la vi ned i gropen inne mellom aluminiumspakkene med mat for å øke effekten. Om du gjør det på denne måten, pass på at steinene ikke har skarpe kanter, da det lett tar hull på aluminiumsfolien.


Kokegrop, Illustrasjon:
(Mytting og Bischof, 2008)


Med rykende ferske erfaringer fra kokegrop og sjusteinsovn vil jeg oppfordre alle turinteresserte som er glad i god mat til å prøve ut dette. Selv har jeg ikke prøvd det før nå, men når jeg tenker tilbake på de fabelaktige rundstykkene og pizzaen fra sjusteinsovnen, og det saftigste lammelåret jeg noensinne har spist kan jeg med vann i munnen og stor sikkerhet si at det ikke blir siste gang! Dette anbefales! Og.. Det er slett ikke så vanskelig å få det til om man først går i gang. Jeg klarte det, da kan du også klare det. God tur!



Kilder:

Mytting, Ivar & Bischoff, Anette (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar