Ny tur i veilederrollen

Tirsdag 16. november var det igjen tid for skogstur med fokus på veilederrollen. Denne gangen var værgudene mer på fornøyde med oss, og vi hadde gjort oss noen erfaringer på forrige tur, så forventningene om en vellykket fin tur var helt klart tilstede. Vi skulle være med som veiledere de første tre dagene av skogsturen til første klasse på natur- og opplevelsesbasert reiseliv, så denne gangen hadde vi en vesentlig større gruppe studenter å forholde oss til. En annen forskjell var at vi også var flere veiledere som skulle ha praksistrening samtidig, noe som bød på andre utfordringer. Kort konkludert kan jeg nevne at en tur av denne typen med mange baller i luften, og så mange kokker, fort blir mye søl dersom innhold og ansvar ikke er godt nok planlagt, koordinert og avklart på forhånd. På denne turen skulle min gruppe lære bort kunnskaper om bål til førsteklassestudentene, og med utgangspunkt i dette vil jeg nå skrive litt om det å bygge et undervisningsopplegg.

I samråd med foreleser ble det bestemt at vi skulle kjøre opplegget for halve førsteklasse om gangen, og gjennomføre to ganger. Det gav en gruppe på 11-12 studenter på hver gjennomføring. Gjennomføringen av denne leksjonen ble for vår del ikke som planlagt. Noe av årsaken var litt for dårlig kommunikasjon mellom oss som skulle holde de ulike delene av leksjonen. Litt for dårlig kjennskap til rammene og den overordnede planen kan trolig tilskrives en annen del av årsaken. Læringsmomentet her er at man må skaffe seg bedre oversikt over det store bildet, og forstå hvordan rammene skal fungere i situasjoner hvor du ikke har tatt del i planleggingen fra start.

Når du skal gjennomføre et undervisningsopplegg eller drive veiledning må det gjøres et godt forarbeid, og opplegget må tilpasses situasjonen det skal brukes i. Det er mange faktorer som kan være forskjellig fra gang til gang, og man bør derfor ikke kopiere eget eller andres opplegg fra tidligere situasjoner. Elementer som kan variere er for eksempel vær- og føreforhold, lysforhold, gruppesammensetning og -størrelse, deltakernes forkunnskaper, tid til rådighet og andre omstendigheter (Mytting og Bischoff, 2008).

Mytting og Bischoff (2008) beskriver ulike forhold som må tas hensyn til ved valg av gjennomføringsmetode: Forutsetning hos deltakerne, rammer, mål, innhold, organisering/arbeidsmåter og vurdering. Blant disse kategoriene henger alt sammen med alt, og momenter fra en kategori kan sette begrensninger for en annen. Desto mer gjennomtenkt og gjennomarbeidet dette er desto bedre forutsetninger har man nok for en vellykket gjennomføring, er min erfaring fra denne turen. Vår gruppe jobbet for mye individuelt med den enkelte veileders tema, og for lite med samkjøring og sammenheng mellom de nevnte forholdene.

Min konklusjon fra denne turen, og det viktigste for meg å ta med meg videre, er nok at planlegging og samkjøring med de involverte ikke må undervurderes. For å få en sømløs gjennomføring er det viktig at alle som skal være involvert i gjennomføringen er kjent med, og enige om, hvordan gjennomføringen kommer til å foregå. De nevnte forholdene som Mytting og Bischoff (2008) skriver om, kan være et godt hjelpemiddel for å sikre at opplegget blir godt gjennomtenkt og planlagt. Det vil alltid kunne oppstå ting som forårsaker at et opplegg ikke kan gjennomføres som planlagt, men godt planleggingsarbeid vil gjøre deg bedre i stand til å gjøre tilpasninger underveis.

Plans are nothing. Planning is everything.


Kilder:
Mytting, Ivar & Bischoff, Anette (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Høstens første veiledertur!

Den 27. oktober var ventetiden over, og vi la ut på tredagerstur med internasjonale studenter fra studiet Outdoor Education ved HVL. På denne turen skulle vi i makkerpar planlegge og gjennomføre en tur med deltakere fra den internasjonale klassen, og vi skulle fungere som veiledere underveis. Dette er en tur jeg har sett fram til, da vi nå får muligheten til å prøve oss på en annen arena enn tidligere i studiet. Med litt frafall i siste liten endte vi opp med at vi ble to veiledere og bare to OE-studenter på tur, noe som førte til noen endringer i planlagt gjennomføring. Hensikten med turen skulle for studentene fra Outdoor Ed være å få større innblikk i tradisjonelt norsk friluftsliv, og for oss var hensikten å få trening i å planlegge og gjennomføre en tur, og ikke minst praktisere veilederrollen og reflektere over egen prestasjon som veileder. I denne bloggen har jeg tenkt å skrive litt om noen av friluftslivsveilederens oppgaver før, under og etter tur.

"Friluftslivsveilederens oppgave er å samle gruppen omkring de situasjoner, momenter og problemer som vi kan lære noe av, og gjøre disse momentene tydelige." (Tordsson, 2005. Sitert i Horgen, 2010). Det er viktig at veilederen hjelper deltakerne med å oppdage utfordringer og problemer, og på en best mulig måte skape læring gjennom eksempelvis samtale, spørsmålsstilling, tilrettelegging for refleksjon mm. Det er altså situasjonsbestemt læring det er snakk om, noe som stiller krav til at veilederen er tilpasningsdyktig. Et godt utgangspunkt for improvisasjon og situasjonsbestemt læring er i følge Horgen (2010) å ha en god plan. Det bringer meg over til friluftslivsveilederens oppgaver før turen.

Som veileder har man mye arbeid i forkant av en tur, noe vi merket på vår tur med Outdoor Ed. Blant annet må man som veileder gjøre seg kjent med gruppen, noe som for vår del var organisert fra høgskolens side gjennom turplanleggingsmøte. Ut over dette måtte plan og målsetninger legges på forhånd. Vi kjente heller ikke området vi skulle ferdes i ut over kart- og satellittbildeinformasjon. Vi måtte derfor ut i området og rekognosere noen dager før slik at turplanen kunne legges med utgangspunkt i informasjonen fra rekognoseringsturen, og sånn at vi som veiledere kan ha bedre forutsetninger for å gjøre gode vurderinger. Et annet moment er at vi som veiledere måtte lese oss spesifikt opp på de læringsmomentene som var lagt inn i turplanen. Ut over dette avgjør også situasjonen i hvor stor grad deltakerne på turen bør være med i planleggingsprosessen (Horgen, 2010).

Som jeg har vært inne på, skal veilederen bruke situasjoner som oppstår underveis som læringsarenaer.  Her er det mulig å skape de ønskede situasjonene selv, dersom de ikke oppstår tilfeldig. Videre vektlegges situasjonsbestemt læring, og bruk av situasjoner og eksempler. I den forbindelse er det viktig å nevne at dersom situasjonen krever det, må veilederen heller ikke være redd for å ta en lærer- eller instruktørrolle, igangsetter eller initiativtaker, eller om situasjonen er kritisk ta rollen som sterk og klar leder. Et annet aspekt av det å være veileder er det medmenneskelige. Man må følge med at alle i gruppen blir sett og får den plassen de trenger for å oppnå sine egne målsetninger med turen, og passe på at alle blir aktivisert (Horgen, 2010). For vår del så vi at selv om det var bare to deltakere på tur sammen med oss to veiledere, var det tendenser til at en deltaker kom noe i skyggen av den andre, da deres respektive personligheter var ganske ulike hva angikk grad av ekstroversjon. Dette kom noe overraskende på oss, og det viser at man må være oppmerksom på dette uavhengig av gruppestørrelse og hva man forventer seg på forhånd.

Til sist kommer evaluering. Dette kan være i etterkant av en situasjon, eller i etterkant av dagen. Evaluering og oppsummering har i følge Horgen (2010) til hensikt å "skape bevisstgjøring rundt situasjoner med læringspotensial, samt refleksjon rundt hva man kan lære eller har lært av hvordan situasjonen ble taklet". Kveldssamling er en fin arena for å evaluere dagen som har vært. Her kan man lære av hverandres kunnskap og erfaringer, og det er mulighet til å repetere eller svare på spørsmål som har dukket opp i løpet av dagen. Dersom du skal ha en gjennomgang av dagens faglige innhold, bør du på forhånd ha en formening om hvilke hovedmomenter som må komme frem i løpet av samtalen. Disse kveldssamlingene kan være både hyggelige og effektive, men dersom man gjennomfører flere ganger med samme gruppe kan de fort bli kjedelige og stereotype dersom man ikke endrer på strukturen fra gang til gang. Ulike måter å gjøre dette på kan for eksempel være: ordet fritt om dagen som var, ta runden om dagen som var, ordet fritt eller runden om spesifikt tema eller egne erfaringer fra dagen, veilederen oppsummerer dagen selv med faglig belysning av viktige momenter, eller rett og slett droppe oppsummeringen og bare la praten gå dersom det har vært oppsummeringer fortløpende etter dagens aktiviteter eller du av annen grunn ser det uhensiktsmessig med oppsummering (Horgen, 2010). Jeg vil avslutte denne bloggen med et viktig ord som følger i de ulike delene av en friluftslivsveileders oppgaver: situasjonstilpasning.

Kilder:

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Grunnkurs i padling!

Torsdag 13. september var det duket for høstens første overnattingstur i regi av studiet. Vi var på ute i to dager med en overnatting i telt, og turen bestod i gjennomføring av grunnkurs i padling. Med utgangspunkt i Luster Turlag sitt naust i Vedvik padlet vi ut til DNT sin dagsturhytte på Ytre Eikjo, hvor vi overnattet i telt. Kurset, som ble holdt av Sigrid Henjum, var særdeles lærerikt, og gav stor progresjon på kort tid. Jeg hadde en svært god opplevelse med dette kurset, og jeg tror det har mye med Sigrid sin utpregede dyktighet som veileder. I denne bloggen skal jeg skrive litt om hva en veileder egentlig er, og hva som kreves av en friluftsveileder.

Først vil jeg nevne litt om hva veiledning er. I følge Magnussen og Vold (2018) er veiledning én pedagogisk metode. De hevder videre at pedagogikken skiller mellom to hovedtradisjoner innen veiledning: håndverksmodellen (demonstrasjon, prøving og korreksjon) og handlings- og refleksjonsmodellen. Håndverksmodellen er mest anvendelig i situasjoner hvor det skal gå raskest mulig mens handling- og refleksjonsmodellen er mer egnet når man har noe bedre tid, siden det krever refleksjon over hva man har gjort. Dette gjør også at modellene utfyller hverandre godt. Som veileder vil situasjonene man kommer opp i være ulike fra gang til gang. Du må derfor i stor grad forholde deg til situasjonen og læringsarbeidet i seg selv, altså en situasjonsbestemt tilnærming, og i mindre grad forholde deg til en nøye uttenkt plan eller kalkyle (Magnussen og Vold, 2018).

Læring kan defineres som: endret tenkning, følelse og/eller atferd. Forskning på kognitiv læring viser at aktiv bruk av kunnskapen som skal tilegnes styrker både gjenkalling av det som er lært, og bruken av kunnskapen. Læringsmål på et kurs, eller mål med en tur med veileder er som regel forbundet med økt kunnskap og eller kompetanse. Man ønsker gjerne å oppnå at den enkelte sitter igjen med erfaringer og kjennskap som gjør de i stand til å løse utfordringer eller gjøre gode vurderinger når de ferdes på egenhånd i ettertid. Derfor er aktivisering av deltakeren viktig, og det som huskes av den enkelte er hva han eller hun gjør, og ikke hva veilederen sier (Magnussen og Vold, 2018).

Magnussen og Vold (2018) nevner videre en del punkter som man som veileder må være bevisst på:

• Du er en leder
• Du skal legge til rette for andres læring (finne gode øvingsområder og øvelser)
• Du skal aktivt forholde deg til risikovurdering og mulige ulykker
• Du må bidra til at gruppen fungerer godt
• Du må av og til forholde deg til noen som får panikk, eller andre som må trøstes etterpå
• Du er et forbilde.

Ut ifra dette kan jeg trekke mange linjer til vårt grunnkurs i padling, og jeg ser at Sigrid sin prestasjon i veilederrollen på kurset i stor grad var "etter boka", og det kan være med å forklare den gode progresjonen som de fleste på kurset hadde. Magnussen og Vold (2018) skriver forøvrig at rollene veileder, guide eller instruktør ikke har noe med veiledning å gjøre, men det er dine holdninger til dem du møter som avgjør om du driver veiledning. "En veileder forholder seg til deltakeren som et du og ikke som et "det"" (Buber, 1992. sitert i Magnussen og Vild, 2018).

Kilder:

Magnussen, L.I. & Vold, T. (2018). Friluftsliv og guiding i natur; teori og praksis. Oslo:

Universitetsforlaget.