Brekurs i Jostedalen

ENDELIG BREKURS!

Superklar for brekurs dro klassen til Jostedalen mandag 11. september. Med 5 dager på ulike brearmer fikk vi gjennomført første del av grunnkurs bre, som tok for seg ferdsel på blåis. I dette blogginnlegget skal jeg reflektere litt rundt trygg ferdsel i grupper på bre, og litt om den verktøykassa med metoder du burde ha god kjennskap til om du skal ferdes på bre. Vinklingen tar utgangspunkt i behovet for kreativitet og tilpasningsdyktighet, spesielt i forbindelse med kameratredning.

"Kameratredning på engelsk kalles improviced rescue - improvisert redning. Dette reflekterer over virkeligheten; ikke to ulykker er like, man er nødt til å improvisere og bruke de metodene en kan som egner seg best i den konkrete situasjonen. Ofte begrenses dette av forholdene og det tilgjengelige utstyret. Fokuset her er ikke hvordan redningen må gjøres, men prinsippene for hvordan den kan gjøres." (Haslene, 2008, s. 139).

Som dette utdraget sier, handler det om å improvisere. Du kan ikke pugge en fasit for kameratredning, og tro at du er utlært og klar for alt. Det finnes ingen fasit. Nøkkelen er å lære seg ulike prinsipper og samtidig lære seg å være løsningsorientert og kreativ. Det å vite hvorfor og hvordan ulike metoder fungerer vil i større grad sette deg i stand til å kombinere metodene, og å finne gode løsninger som er tilpasset den aktuelle situasjonen.  Dette gjelder ikke bare kameratredning, men ved ferdsel generelt. Vi må alltid tilpasse oss omgivelsene og situasjonen. Og vi må ikke bare ha en verktøykasse med metoder, vi må også kunne å bruke dem sammen på ulike måter.

For vår del ble dette godt synlig gjort på flere måter. For det første ble det gjennom kurset rullert på instruktørene, slik at alle taulagene hadde minimum tre ulike instruktører i løpet av uka. På denne måten kommer ulike tilnærminger tydeligere fram. Når kurset i tillegg skisserer andre måter å gjennomføre eksempelvis hjelpetalje (som benyttes i forbindelse med kameratredning) på enn metoden som er beskrevet av Haslene (2008), gir det en enda større forståelse for hvordan ulike verktøy kan tilpasses situasjonen.

Når det gjelder hjelpetalje presenterer Haslene (2008) en metode hvor bakerste mann i taulaget går frem til kanten for å kommunisere med den falne (den falne i dette eksemplet er førstemann i taulaget), etter at andremann i taulaget har satt sikring med eksempelvis isskrue. Deretter etablerer han/hun (bakerste i taulaget) nytt sikringsmiddel for hjelpetaljen. På vårt kurs gjennomførte vi kameratredning med 3 mann i taulaget, hvor andremann utførte alle oppgavene som sistemann utførte i eksemplet over. I tillegg ble det på vårt kurs benyttet samme sikringsmiddel (isskrue) til hovedtau og hjelpetau. Hva som er beste løsning vil variere, avhengig av taulagets størrelse, tilgjengelig utstyr, og hvor godt den enkelte i taulaget står plassert med tanke på å holde igjen/dra opp den falne. Ikke minst er det avhengig av hvem i taulaget som er den falne (det er slettes ikke noen selvfølgelighet at dette er førstemann og at alle gjenværende i taulaget er på samme side av sprekken), og av andre faktorer som vil variere fra situasjon til situasjon.

Illustrasjon av kommunikasjon med den falne, hvor sistemann i taulaget går fram (Haslene, 2008).

Illustrasjon av etablert 1:2-talje (hjelpetalje) ved kaneratredning (Haslene, 2008).

For å være godt rustet til å tilpasse seg situasjonen bør man derfor trene på ulike scenarioer, gjerne vanskelige situasjoner med begrenset med utstyr. På trening har du rom for å stoppe opp og tenke, og diskutere ulike muligheter sammen med andre. Man bør kunne en del ulike knuter som er relevante for slike situasjoner, inkludert ulike klemknuter da ulike utgaver av disse har ulike egenskaper og egner seg til ulike formål. Taljeprinsipper (eksempelvis hjelpetalje, z-talje og utbygd hjelpetalje med hhv 1:2, 1:3 og 1:6 utveksling) og klemknutegang er også lurt å sette seg inn i.

Illustrasjon av hjelpetalje, Z-talje og utbygd hjelpetalje (Haslene, 2008).

"Mye improvisasjon i redning bygger på erfaring og det å kunne se løsninger. Med litt trening får en bedre tauforståelse og en er bedre rustet hvis ulykken skulle være ute. Øvelse gjør mester." (Haslene, 2008, s. 147)

Jeg håper at dette innlegget har hjulpet deg med å se viktigheten av forståelse av prinsipper i forbindelse med ferdsel og spesielt redning på bre. Husk også at det vil være til stor hjelp å kunne benytte de samme prinsippene i andre situasjoner også, enten på bre eller ved annen ferdsel som for eksempel fjellklatring. Metodene kan løse utfordringer som for eksempel heising eller firing av sekker og utstyr opp og ned skrenter i skogen, eller om du for eksempel skal henge opp matsekken i et tre over natten for å unngå at rovdyr kommer og forsyner seg. Eller om dere vil fire ned en kompis i en bresprekk for å få noen fete bilder. Mestrer du metodene og kombinerer de på en kreativ og gjennomtenkt måte er det utrolig hva du kan få til! Husk bare at du må vite hva du driver med, og ikke ta unødige sjanser!

Om du har lite kunnskap om bre og breferdsel men ønsker en bedre forståelse, anbefales Breboka, Håndbok i brevandring på det sterkeste. Dette er en lettlest og god bok, laget i regi av DNT fjellsport, som gir deg et godt innblikk i mange brerelevante aspekter. Husk samtidig at du ikke kan lese deg til erfaring. Så om du tenker deg ut på brevandring bør du gå i følge med noen som har erfaring, eller melde deg på et kurs!

Kilder:

Halsene, Sindre. (2008). Breboka. Oslo: DNT fjellsport

Introtur friluftsliv

Valg av leirplass

Tirsdag 29.  august la vi i det første kullet på det nye studiet Natur- og opplevelsesbasert reiseliv ved Høgskolen på Vestlandet ut på introduksjonstur fra Hafslovannet til Sogndal. Det ble en god tur med fokus på generelt friluftsliv, kanopadling og grunnleggende basisferdigheter. Det er kanskje lett å tenke at man før en tur må ha litt kunnskap om førstehjelp, bruk av kart og kompass, og kunnskap om eventuelle spesielle aktiviteter turen skal inneholde. Det er også kanskje lett å glemme viktigheten av å velge riktig leirplass, og at det faktisk er en del hensyn som må tas i forbindelse med dette. Derfor skal jeg skrive litt om valg av leirplass i dette innlegget.

Først og fremst er det viktig å vite litt om restriksjoner som begrenser mulighetene våre i valg av leirplass. I Norge har vi allemannsretten, og Friluftsloven som ble vedtatt 28. juni 1987 med virkning fra 1. juli samme år. Friluftsloven gir oss lovbestemt rett til fri ferdsel i utmark (lovdata.no). Samtidig finnes det en del særskilte regler man må forholde seg til, og hensyn som må tas i forbindelse med ferdsel i utmark og etablering av leirplass. Eksempelvis må vi vite om vi oppholder oss i et naturreservat, om vann i området er drikkevannskilder, og om det er spesielle økologiske hensyn som må tas. Er vi i utmark, som friluftsloven omfatter, eller er vi på innmark? Er vi mer enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte? Så lenge slike hensyn er ivaretatt kan vi starte seleksjon av leirplass ut fra egne preferanser og de ulike alternativenes egnethet som leirplass (Mytting & Bichoff, 2008).

Når vi skal slå leir har vi også behov for tilgang til drikkevann. Derfor er det hensiktsmessig å finne et sted i nærheten ev en bekk eller elv med god gjennomstrømning, og  uten tilsig fra mulige forurensningskilder. Husk også at grønt vann fra breelver bør unngås, da dette inneholder mye silt og leire fra breen (Halsene, 2008).  Vinden må vi også tenke på når vi velger ut leirstedet. Det er en fordel å sette opp telt og leirsted i le for vinden. Vurder vindstyrke og vindretning, sett opp teltet på langs med vindretning, og la teltåpningen være på lesiden om mulig. Husk også at det kan oppstå en trakteffekt i trange daler, pass, dalmunninger og tilsvarende, og at vindstyrken her kan dobles på grunn av endringene i terrengformasjonene og sammenpressing av vinden. Ta høyde for økt vindstyrke, og barduner godt. Velg derfor et sted hvor det er mulig å få ned teltpluggene! Teltplassen vår ved Turrli ser du bilde av under. Her er teltene plassert på et relativt åpent område, men på lesiden av et høydedrag bak fotografen. Teltene er satt opp på langs med vindretning, og det er bardunert godt i tilfelle vinden skulle øke utover natta (Mytting & Bichoff, 2008).

Foto: Daniel Green                                         

Videre er det viktig å se på grunnforholdene, og vær forberedt på at det kan komme regn. Forsøk å finne godt drenerte områder, og unngå steder hvor det kan dannes bekker eller dammer dersom det blir mye regn. Det er ikke god stemning med gjennomvåt sovepose, eller at tingene dine flyter ut av teltet i en liten elv... Små forhøyninger i terrenget er ofte gode alternativer. På bildet over kan du også se at teltene er plassert på tørre forhøyninger i det ellers våte myrområdet. På vinterstid er det viktigste å ikke dra med seg snø som smelter inne i teltet . En liten snøbørste kan derfor være smart å ha med seg for å børste av seg snø før en går inn i teltet (Mytting & Bichoff, 2008).

En annen viktig faktor, sommer som vinter, er temperatur og solforhold. Her er det kanskje i noe større grad personlige preferanser ute å gå. Det er vel å anta at ingen er veldig glad i å få teltet oversvømt, eller at det blåser bort i løpet av natta. Men ønsker du morgensol eller kveldssol?  Lite er så fint som å nyte en kveld i fjellet med et lite bål, kaffe og solnedgangen. Men om det er veldig kaldt om morgenen kan det være utrolig godt å få litt solvarme når du står opp. I høye temperaturer midtsommers kan det derimot være godt å slippe at sola starter å koke teltet allerede i 4-tiden på natta. Dette er personlige preferanser, med det er greit å huske på når man skal vurdere leirplass. Husk også at det ofte er kaldere i søkk eller ved vann i lavtliggende terreng. Kald luft er tyngre enn varm luft, og vil synke ned i forsenkninger i terrenget. I tillegg vil det være høyere luftfuktighet i fuktige områder, og dette vil bidra til at vi fryser lettere. Et annet argument for å unngå fuktige områder kan være insektsproblematikken. Insekter trives godt der det er fuktig, og der det er mye vierkratt og småbjørk. Nok et moment å ta med i vurderingen når du skal velge leirplass (Mytting & Bichoff, 2008).

Om du ikke har vært så mye på tur og ikke kjenner til de ulike problemstillingene som er nevnt her fra før, kan dette kanskje virke overveldende og omfattende. Ta det med ro. De fleste som har vært en del på telttur før vil nok i stor grad kunne støtte en påstand om at dette raskt blir en vanesak, og at det vil gå på automatikk etter få turer. Kanskje brenner man seg en gang og ender opp med en elv gjennom teltet, men da husker du å ta det med i vurderingen neste gang du skal velge leirplass. Det er også svært sjelden at man finner den perfekte teltplassen, og man må som regel lempe på noen krav. Her må man vurdere i hvert enkelt tilfelle, og veie det ene opp mot det andre.

Som regel må man lempe på noen krav. Her er de fleste kriterier innfridd, men en del vierkratt, småbjørk, og kort avstand til en foss og et lite vann var nok medvirkende til at det var en god del mygg og knott.
Foto: eget bilde

Kilder:

Halsene, Sindre. (2008). Breboka. Oslo: DNT fjellsport

Lovdata. Lov om friluftslivet (friluftsloven). Hentet 20. september 2017, fra lovdata.no
               https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16

Mytting, Ivar & Bischoff, Anette (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS